Seinsommaridyll med nabohunden! |
Men så valgte naboane å selje de to som var mest sosiale - og har kun ein igjen. Det var den meir stille og forsiktige guten som no får "herje" i fred. Det er ikkje mykje herjing, og han er så veloppdratt at vi har blitt skikkelig glad i han alle saman! Han stikker gjerne bortom når vi er ute på baksida av huset, men tar aldri eit steg opp trappa vår. Og akkurat det er heilt ok - vi vil ikkje ha han inn. Men han er så roleg og glad i ungane våre! De som er vande med ein skeptisk katt brukar samme framgangsmåte på hunden; de er rolege i rørslene og snakker stille med han. Og han leggjer seg ned og loggrer masse med halen medan han får kos.
På denne måten har vi nesten hund, men berre når vi vel det sjølve. :) Naboane slepper han ut og lar han springe i hagen. De vil lage eit gjerde på den meteren der han kjem seg over på vår side av eigendommen, men vi synes det er så koseleg å ha han der saman med oss at eg håper at det tar lang tid før de får finger'n ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så kjekt at du leggjer igjen ein kommentar!