Influensa

Det skjedde jo det som måtte skje. At fruen i huset knakk saman etter å ha sussa snørrete barnekinn, tatt feil vannglass og endt opp med å drikke i seg litt av mannen sine basseluskar saman med halvlunka vatn og knuffa i den samme sofaen. Etter ein time på jobb på fredag måtte eg kaste inn håndkleet og køyre heim og stupe i seng. Og der vart er verande til laurdags kveld - badande i eigen sveitte og med kuldegysningar som minna om rier. Eg begynte til slutt å lure på om nokon hadde ei vodoo-dukke av meg som de vekselvis kokte og la i frysaren.

Finaste pusefotsporene i snøen:)

Så lenge sjuk har eg knapt vore før. Kroppen er heilt utslitt, eg blir andpusen av å gå opp trappa heime - og maten smakar framleis litt sånn søtt og rart. Men feberen er vekke, og eg har klart å skrive alt dette. Det er vel bra?

No må eg berre hive meg på livet igjen - for mykje kjekt er i vente! Og no er eg endelig så pass at eg kan gjøre det eg må. Også får eg vere fornøyd med det medan eg ventar på at energien kjem sigande.