I dag vokna også dette rufsehovudet opp med feber. Da er tre nede for telling - og ein (underteiknande) må holde fortet oppe og hjulene i gang. Min form blir heldigvis ikkje verre, så da er det håp i hengande snøre. Mest synd er det på mannen min som er sjuk sjølv og heime med to sjuke barn. Da eg gjekk på jobb i dag tidleg låg alle tre i sofaen med tepper og kalde kluter på panna og var klare for å sove litt (enda klokka kun var litt over 07.30). Sjølv om eg veit at de blir tatt godt vare på av mannen stikker det alltid litt i hjarte å forlate huset når de er så sjuke. Huff:(
Syke barn er aldri morsomt, og noe av det aller verste er å være syk selv med syke barn hjemme! ;) Men det høtres ut som de hadde planer om å kose seg under dyna, så får du heller kjøpe med noe hyggelig som en overraskelse når du kommer hjem!
SvarSlett