Stoltzen -igjen

I går var det Stoltzenyoga på nytt og eg gjekk opp for å vere med til tross for styrketrening på beina tidlegare om dagen. Det var kanskje ikkje så lurt, det er aldri behagelig å gå opp trappene til Sandvikspilen, men i går var det nesten litt i overkant. Med to korte pauser brukte eg eitt minutt meir enn for to veker sidan da eg gjekk opp uten pause.  Oh well, eg kom meg opp.

 Sjølv om det var masse sol på dagen i går hadde det skya over til eg gjekk opp kl.17.30.

 Regnskyer over byen. Yogaen var nydleg som vanleg, men det vart litt kaldt på slutten så det var godt å begynne å bevege seg nedover igjen. Trappene er ikkje laga for at ein skal gå ned, mange av trinna er smale og heller litt nedover slik at de er gode å gå opp. Eg bruker faktisk meir tid ned enn opp, eg er så redd for å dette. Ein vil ikkje dette ned her:

Eg hadde akkurat komt meg ned da de første dråpane kom. Lukta av regn på varm asfalt er deilig!! Innan eg var heime hølja det ned. Flaks!