Bursdagsbarn

For 33 år sidan vart eg fødd, to veker på overtid. Hipp hurra for meg i dag! Trist, men sant, så var det på jobben det var mest tjolaheisann for meg. Mannen leverer hovedprosjektet på torsdag, så han reiste rett frå jobb til skulen i dag for å ha møte med vegleiar og samarbeidsgruppa si. Storebror skal i karnevalbursdag til ein kamerat som har bursdag i dag (han også). Så det blir mykje fram og tilbake med henting og levering og kun ein voksen. Dagane har for få timar for alt vi vil ha gjort, så da blir det hovedveg med fire filer, også får vi suse litt rundt og prøve å holde oss på vegen. Men slik er livet mitt som 33-åring akkurat no. Og det er akkurat slik eg vil ha det!

I går reiste mann og barn på butikken for å kjøpe gåve til meg. Eg var heime aleine, men skulle ut på joggetur. Men kven var det som havna å horisontalen på sofaen og slokna som eit lys? Da eg vokna var det umogleg å bevege seg (kjentes det ut som), så det vart ingenting av joggeturen som var planlagt (og sett fram mot). Håper mitt for bursdagen i dag er derfor at energien er nok på plass etter at mannen har komt heim til at eg kan ta meg ein tur ut. 40 minutter jogging står det på treningsprogrammet mitt. Just do it!