KODE, kultur og kvardag

I dag bruker eg halve arbeidsdagen til å vandre i Sükran Moral sin utstilling på KODE; My Pain MY Rebillion. Les meir om utstillinga på KODE sine heimesider. Eg trur ingen går uberørt ut av dørene når vi skal "heim og fortsette livet" - slike inntrykk er ikkje gode og snille, men viktige. I større byar kan vi vere kulturkonsumentar på ein fri måte, vi kan sjølv velgje kva vi vil ha - klassikere, noko nytt, noko som er samla ihop i løpet av ei veke, noko som er innøvd gjennom fleire lange økter iløpet av eit heilt år, noko som river i det vi trur, noko som bekrefter det vi trur. Mengden kulturtilbod er enorm! Det er luksus! Ikkje meir eller mindre. Og i den samanheng veit vi å sette pris på den nye byråden som trekkjer tilbake kutt i kulturbudsjettet, og på ein eller anna måte klart å AUKE til enkelte som trenger det. JA! Det hjelper å stemme når det er valg!

Over til noko anna - i ettermiddag er det nok ein runde med fritidsaktiviteter; fotball og speider. Speiderleiaren lagde trolldeig til ein heil bataljon i går, så eg trur det blir ein viss overtalelsesjobb å få med lillesøster i motsatt retning enn speidaren - trolldeig er gøy! Ho liker fotball også, men om ho hadde fått valget hadde ho nok begynt på speidaren ho også. Slik er det nok å vere minst.