tirsdag 3. januar 2017

Årets første fjelltur: Løvstakken

Det var meldt bra vær 1.januar, så eg hadde tenkt at eg skulle lufte ideen om ein tur under frukosten. Eg hadde tenkt at vi kunne gå på Fløyen for å leike i trollskogen, men ville at ungane skulle komme med sine forslag først. Storebror sa Løvstakken og lillesøster sa Lyderhorn. Vi har ikkje vore på Løvstakken i 2016, så da gjekk vi for den!
Løvstakken mot Fyllingsdalssida.
Men da vi nærma oss såg vi at her var det jo snø på toppen! I tillegg var heile fjellet (i alle fall den sida vi skulle gå) i skugge! Pytt, pytt - vi skulle opp!
Hit opp skal vi!
Vi gjekk ikkje langt opp før vi kom til snøen; og dette var altså første snø for oss denne vinteren! Herleg!! Såpass herleg at storebror gløymte alt som heitte hanskar, og leika med bare hender i den kalde snøen heile vegen opp til toppen.
Jo nærmare vi kom toppen på fjellet, 477 moh, jo meir blåste det. Iskaldt! Det gjekk fint så lenge vi bevegde oss.

Da vi kom til den siste stigninga opp kom også sola over kanten. Nydleg!

Snart oppe!
Lillesøster var i fin driv oppover etter å ha vore litt sliten lenger nede. Det er ekstra tungt å gå med vintersko og vinterdress, og med eigen sekk på ryggen. Storebror hadde begynt å kjenne på kalde hender.
Vel oppe satte vi oss litt i le for vinden og skulle spise lunch. Det ser riktig så fint ut med den blå himmelen her, men det vart fort kaldt. Storebror var iskald på hendene og grein heile tida. Vi var nok nokon av de første her oppe i år, men de andre som kom opp medan vi var der var kun trente mosjonister - vi var den einaste barnefamilien. Av og til (som på søndag) lurer eg på om vi tøyer strikken litt vel langt.
Tåka begynte å komme, og det blåste meir og meir. No fikk storebror nok, og begynte nedturen litt før oss andre. Eg pakka meg saman for å følgje etter han, men da eg var klar hadde han alt komt langt ned - og sidan eg hadde motvind fikk eg heller ikkje gitt han beskjed om å vente. Det var masse vind, iskaldt og tåke - og stien vi gjekk opp har stup rett vedsidan av seg. Det var også snø og is, og veldig glatt. Eg var ikkje så happy da eg sprang ned etter han, og fleire gongar var han heilt utav syne! HELDIGVIS nådde eg han igjen før noko skjedde.
På veg ned igjen. I skuggesida.
Når vi kom lengre ned stilna vinden heilt.
I full fart ned!
Han fikk på seg mine varme hansker, og så snart det ikkje blåste så masse steig humøret igjen. Det var jo hans ide, men han trudde ikkje at det skulle bli så kaldt. Ok, da har vi lært. Bruk hanskar!

Til tross for kalde hender på ein av oss var det ein nydleg søndagstur i finfint vær! Det var godt (synas eg) å bli litt røska i av vind og vær - og friskuskjensla var god! Vi stakk innom tante M. i Fyllingsdalen og ønska ho godt nytt år før vi kjørte heim med varme i bilen og rett i badekaret!
Ved bilen - her var det nesten vår!
Eg satt på det nye badet vårt og passa på/varma meg eg også! 2017 fikk seg litt av ein start! Supert!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så kjekt at du leggjer igjen ein kommentar!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...