onsdag 29. mars 2017

For 9 år sidan

I dag er det 9 år sidan storebror skunda seg ut i verda for å sjekke ut kva den hadde å tilby. Eg som to dagar tidlegare hadde blitt sjukmeldt de to siste dagane av jobben før permisjonen min begynte fordi eg følte meg heilt utslitt. Mannen som hadde ordna seg fri tre dagar seinare for å bli med meg til jordmor og fødselsforbredande samtale. Den lille babyen inni magen min som ville ut ein heil månad før planlagt tid. Vi veit ikkje kvifor det vart prematur fødsel, men eg hadde høg feber heile dagen og gjennom fødselen, så de trudde på Haukeland at det var ein slags infeksjon som gjorde at vatnet gjekk.
Åh som du skreik, lille venn. Etter masse grining sovna du, og du sov meir eller mindre i ein heil månad. Den tida du eigentlig skulle vere inni magen min. Vi måtte vekke deg og gje deg mat kvar tredje time heilt til du var over 3 kg. Da kunne du få sove litt lenger samanhengande.
Du elsker å høyre om når du var baby. Kor liten du var og kor trøtt du var. Du sovna medan du fikk ny bleie. Du sovna undervegs i måltidet. Du var fleire veker før du var voken i meir enn 10-15 minutter. Lille venn!
No er du lang og sterk, smart og voken. Eg kunne ha skrive ei bok om alt du er og alt du betyr. Mest av alt - du er fantastisk!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så kjekt at du leggjer igjen ein kommentar!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...