![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgBj_2V4P5GGwNgJ7NpDZba5I6PjQFWe5nt6sXAn59eUMDhLLamq4mE0qQIz7sfbdld8IQBkwWnG1ufqf6A5_a3x4JZtxipMX5Bi2oVEFopiEbOoegLmLQMUnTxGdRu22o0jSakVSAgFYV/s320/74-IMG_3214.JPG) |
Medalje! |
Kven er de ekte heltane i motbakkeløp? Er det de som spinger aleine og blir ferdig på nokonogtjueminutter? Eller er det de som har bein på rundt 60 cm og som går tre-fire steg der voksne løper eit? Er de de som trakker så hardt i gjørma at det spruter oppetter alle som står rundt, eller er de de som trakker uti med støvler i størrelse 23 og blir sittande fast med gjørme til oppetter knærna?
Vi er så stolte over de fire ungane som vi hadde med oss på Lyderhorn Opp i regnvær og tåke sist laurdag! Vi brukte to-og-ein-halv time opp, og halvanna ned igjen. Vi var klissvåte og vart fort kalde - men vi gjekk på. Opp skulle vi - storebror nekta å høyre på anna snakk. "Nei, eg skal opp på toppen for å sjå om eg får gullmedalje!" Å sjå den klissvåte guten bøye nakken for å få medalje på toppen, og stjernene i augene hans etterpå (før han begynte å fryse - veldig) var fantastisk! Det er slik vi lager barndomsminner, også i regnvær!:)
Heldigvis var medaljen i gull, ingen hadde fortjent mindre, og veldig flott!:)
Vel fortjent medalje i gull, det er virkelig barna som er dei ekte heltane:)
SvarSlett