lørdag 30. mai 2015

Brødrene Karamasov

Eg snubla over ein veldig god leseranmeldelse av Fjodor Dostojevskij sin store roman "Brødrene Karamasov" som overbeviste meg om at dette var ei bok som var verdt å lese!
Ein skikkelig tjukkas, så etter å ha lest ei rekke tynne bøker var eg klar til å ta fatt på de godt over 800 sidene med russisk litteratur. Dostojevskij skriver i eit slags forord at lesaren står fritt til å bestemme at boka ikkje er verdt å lese, og kan altså fint leggje den frå seg. Faktisk synas eg forordet var det beste!
Eg likte den godt! De første 40-50 sidene var morsomme, effektive, artige og interessante. Men så begynte ein eviglang dialog. Om Gud og menneske. Tru og tvil. Og eg falt ut og eg falt ut. No har boka vore på nattbordet mitt så lenge at det er eit lag med støv på den. Eg har ikkje lest eit ord på to veker. Da kan eg vel konkludere med at eg ikkje gidder å lese de neste 789 sidene.
Nok ein klassiker som eg kan overføre til lista over Bøker eg aldri fullførte. Sukk. Men den var litt god da. Berre ikkje god fengande nok til at eg prioriterar denne boka over de andre som står på vent.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så kjekt at du leggjer igjen ein kommentar!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...