En som lillesøster kjenner mista pappaen sin på nyåret, og vi snakka med ho om det heime. Først sa ho "hvorfor sier dere dette til meg? Det er ikke noe jeg kan gjøre". Vi sa at ho kunne få vennen sin til å føle seg betre, og korleis kunne ho får det til. "Vi kan leke sammen. Også kan jeg si at han/ho ikke må tenke på pappaen sin, og at han er død, men ho/han kan jo det også - men da er det lurt å tenke på alle de fine tingene de gjorde sammen mens han levde."
Av og til trur eg at den ungen er utdanna sjukepleier og psykolog. Kloke ord frå ein 6-åring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så kjekt at du leggjer igjen ein kommentar!